AI-agenter og nettleserbruk
Flere leverandører tilbyr AI-verktøy som kan lese nettsider, e-post og dokumenter, og utføre oppgaver på vegne av brukeren. Det åpner for effektiv arbeidsflyt, men også for sikkerhetsrisiko som ofte kommer sent på agendaen.
Hva er prompt injection?
For at en AI-agent skal være nyttig, må den kunne handle på oppdrag – surfe, fylle skjema, klikke videre og bruke kontekst fra det den leser. Samtidig behandler den innhold som ikke kan forutsettes å være pålitelig. Blant legitimt innhold kan det ligge skjulte instruksjoner som forsøker å styre agenten bort fra det brukeren faktisk ba om. Det kalles prompt injection.
Et eksempel: du ber en agent gå gjennom innboksen og lage svarutkast til møteforespørsler. Én e-post kan inneholde skjult tekst – for eksempel i samme farge som bakgrunnen – med instruks om å videresende meldinger som inneholder bestemte ord til en ekstern adresse før svarutkastene lages. Du ser kanskje bare et vanlig utkast; sensitive meldinger kan allerede være sendt videre.
Hvorfor nettleserbruk øker risikoen
Alle AI-løsninger som leser upålitelig innhold, kan utsettes for prompt injection. Når agenten jobber i nettleseren, blir angrepsflaten større: hver side, innebygd fil, annonse og dynamisk innhold kan i prinsippet bære skadelige instruksjoner. Agenten kan også utføre mange handlinger – navigere, klikke, laste ned, lime inn – som en angriper kan utnytte hvis instruksjonene lykkes.
Dette gjelder ikke ett enkelt produkt eller én leverandør. Utfordringen er ikke «løst» selv om modeller og filtre forbedres over tid. For organisasjoner handler det om å vite om slike verktøy brukes, hva de får tilgang til, og hvilke rammer som finnes i praksis.
Hva Sensyc kan bidra med
Vi hjelper med å kartlegge og vurdere bruk av AI-agenter og nettleserbaserte verktøy i organisasjonen – gjennom assessments, rådgivning eller faglige gjennomganger. Typiske temaer:
- Om nettleserutvidelser eller lignende AI-agenter er i bruk, også uten at IT eller ledelsen har oversikt
- Hvilke data, systemer og kontoer agenten i praksis får tilgang til
- Om det finnes godkjenning, retningslinjer og forståelse for risiko blant ansatte
- Hvilke tiltak som er realistiske uten å stoppe nyttig bruk av verktøyene
Behov for mer inngående arbeid – for eksempel vurdering av konkret leverandør, innføring med tydelige rammer eller oppfølging etter funn – avklares i dialog.
